I mine år som coach og coach-trener, har jeg møtt mange mennesker som har jobbet med sin egen utvikling i en årrekke. Til tross for deres omfattende kunnskap og dedikasjon, er de frustrert over å være fanget av mønstre drevet av de tre universelle frykter.
Og det som er ekstra trist, er hvordan de dømmer seg selv, og opplever det jeg kaller selvledelsesskam. “Jeg burde ikke ha det sånn, at jeg strever med dette, kan jeg ikke vise til andre. At jeg som kan så mye om selvledelse og personlig utvikling, ikke får til disse endringene betyr at jeg er en fake, det er noe feil med meg, andre kan ikke oppdage at dette er vanskelig for meg”.
Derfor lider mange i stillhet, og er flau og skamfull over mønstre de ikke greier å endre.
Hva er de tre universelle fryktene?
- Frykten for å ikke være god nok
- Frykten for å bli avvist eller forlatt
- Og den siste, som Gregg Braden nevner i "The Divine Matrix", frykten for tillit eller å gi slipp på kontroll
Disse fryktene, selv om de virker enkle, skaper et virrvarr av gjenstridige mønstre i livet vårt, og symptomene på dem viser seg på et utalls måter.
Referanser til universelle frykter fra anerkjente tenkere
Gregg Braden snakker om hvordan disse fryktene former vår indre og ytre verden.
Brené Brown, gjennom sin omfattende forskning, understreker det menneskelige behovet for kjærlighet og tilhørighet og vår nevrobiologiske drift for å søke andres godkjenning.
På samme måte fremhever Alfred Adler barndommens behov for betydning og tilhørighet, og understreker de universelle aspektene ved disse fryktene og deres implikasjoner på vårt voksne liv.
Dr. Gabor Maté, en anerkjent skikkelse innen studiet av avhengighet og stress, tilbyr en tankevekkende påminnelse: Forsøket på å unngå vår smerte er ofte mer smertefullt enn å konfrontere smerten selv.
Dette er spesielt relevant når vi ser på unnvikelsesmekanismene vi bruker for å unngå ubehaget disse fryktene medfører.
Ved modig og anerkjennende møte følelsene vi frykter, og det som driver disse, lar vi vårt nervesystem slappe av, og vi kan redesigne overbevisninger, konklusjoner fra minner, samt betydningen vi har tillagt tabubelagte følelser, slik at kroppen, hverdagen livet blir et trygt og godt sted å være.
Hvordan kommer fryktene til uttrykk?
La meg først si at disse fryktene ofte er oss ubevisst. Vi gjenkjenner dem ofte ikke i det bevisste sinn. Men vi finner dem øverst i hierarkiet av våre overbevisninger. Dypest i det ubevisste sinn, altså utenfor bevissthet. Og overbevisninger øverst i hierarkiet, er det som driver tilstanden vår, samt våre perspektiver, valg og handlinger.
Frykten for å ikke være god nok:
Denne frykten gjennomsyrer mange aspekter av livet, fra karriereambisjoner til personlige mål, og fører til en tilbakevendende tvil på oss selv. Den manifesterer seg som Imposter Syndrom (bedrager syndrom), hvor vi, til tross for gode prestasjoner, likevel ikke føler oss gode nok. Vi kan utsette å lansere et prosjekt eller nedtone våre prestasjoner, alt i et forsøk på å unngå å møte følelsen av utilstrekkelighet.
Ofte sammenligner vi oss med andre, snakker ned oss selv, tenker på alt vi ikke kan, og “glemmer” å telle alt vi har på plass. Vi kan føle oss underordnet andre, forsøke å gjøre ting perfekt, og vi mangler tillatelse til å gjøre feil, og våger ikke ta risiko.
En revolusjonerende oppdagelse om frykten for å ikke være god nok
I løpet av de siste 6 måneder, har jeg imidlertid med mine 1-1 coachingkunder, og hos coachene som deltar i mine gruppeprogrammer, oppdaget denne frykten faktisk er underordnet. Det vil si hjernen og kroppen vår bruker den som kamuflasje, for å unngå en større problem, frykten for å bli avvist/forlatt.
Dette kom jeg på sporet av da jeg selv satt med en gnugende tvil om meg selv, mine muligheter, resultatene jeg skaper for meg selv og andre, om kunder ville ha det jeg tilbød.
Jeg kunne ikke skjønne hvorfor jeg tvilte sånn, og følte meg så til de grader “ikke god nok”. Jeg hadde resultater fra før, kunder som kjøper og følger meg, tilbakemeldinger som bekrefter at jeg er kompetent og vet hva jeg holder på med, og at en god del liker det jeg gjør. Jeg har kunder som kjøper igjen, og ikke bare en gang. Men likevel tenkte og følte jeg at det er ikke liv laga, jeg er ikke god nok.
Hvorfor kom disse tankene og følelsene nå?? Hadde jeg virkelig ikke kommet lenger?!
Jeg oppdaget at frykten, tankene og følelsene var et skalkeskjul. Den frykten som egentlig var trigget var frykten for å bli avvist/forlatt, og å føle meg alene i hele verden, uten å tilhøre noe eller noen.
Denne sammenhengen kan du lese mer om i blogginnlegget; Det er ikke “da er jeg ikke bra nok” som er problemet.
La oss se på de to andre fryktene, som er viktigere å adressere
Frykt for å bli avvist/forlatt:
Denne frykten dukker ofte opp i relasjoner, enten personlige eller profesjonelle. Den driver atferd som people pleasing, å bli værende i utilfredsstillende situasjoner, overforplikte seg eller unngå å sette sunne grenser, av frykt for avvisning eller misbilligelse.
Vi kan ha vansker mer å si i fra, stå i vår egen kraft, ta valg, si hva vi egentlig ønsker, si nei, og vi unngår situasjoner som kan bety konfrontasjon eller konflikt. Vi kan gå på eggeskall, og passe på å ikke bli utsatt for andres humør og følelser.
Veldig mange av symptomene på “jeg er ikke bra nok”, viser seg her. Vi holder på i det små, er usynlige, perfeksjonisten herjer og blir aldri fornøyd.
I følge min erfaring, er dette den vanligste av dem alle. Under alle våre “greier”, ligger illusjonen av separasjon.
Dette er det vi må hele. Ikke alt det andre, som ofte bare er skalkeskjul.
Frykt for tillit/gi slipp på kontroll:
I kjernen av denne frykten ligger det å overgi kontroll og å stole på prosessen, livet eller andre. Mange tenker på mikrostyring, overplanlegging, du vet, ha en plan A, B, C, D for alt, eller manglende evne til å delegere. Eller det å hoppe fra en strategi til en annen i håp om å endelig kunne lande i trygghet.
Men denne frykten viser seg på mange andre måter også. For eksempel i møte med det ukjente, og når vi skal ut av komfortsonen. Det kan være så enkelt som når du skal lære deg noe nytt, og du ikke mestrer, vet, forstår eller har selvtillit på et område, ennå.
Mange misliker den følelsen av å ikke forstå, vite, ikke ha “kontroll” på andres responser, ikke vite utfallet av noe, ikke vite hva neste spørsmål skal være i coaching-sesjonen så sterkt, at de desperat forsøker å komme seg i “trygghet”.
Dette gjør vi ved å overanalysere, vil være helt sikker på at valgene vi gjør garantert blir bra, holder oss innenfor komfortsonen, ikke klarer å åpne opp og gi slipp, slik at de gode tingene i livet faktisk kan komme inn.
Dette kan du lese mer om i blogginnlegget; Når powerlessness forvandles til skaperkraft - veien ut av unnvikelsesmekansimer
Unnvikelsesmekanismer, våre ubevisste manøvre for å komme oss i “trygghet”
Disse fryktene fører oss listig inn i fluktmekanismer, atferder eller mønstre vi ubevisst går inn i, for å unngå ubehaget de medfører. Fra å se på TV-serier i timevis til endeløs scrolling på sosiale medier.
Samt alle de tingene jeg har nevnt tidligere; overtenking, prokrastinering, perfeksjonisme, og den uendelige "hva-hvis" tankegangen. Vi får oppheng i doer- modus, overanalyserer og sliter oss ut med behovet for kontroll, og har en plan A, B, C, D for alt. Eller vi er ikke så gode på å gi slipp, eller ha tillit til det ukjente.
Våre hjerner er så kreative i å finne måter i holde oss “trygge” på!
Det er absolutt mulig å nøste seg ut og finne frihet og indre trygghet
Når jeg jobber med mine coachingkunder, begynner vi med å identifisere unnvikelsesmekanismene, og jobber oss bakover med omtanke og aksept for våre mønstre og erfaringer, tilbake til rotårsaken. Vi kartlegger hele sinn-kropp-følelse systemet i triggersituasjoner, og ser hvordan strukturen i det ubevisste sinn, holder problem-mønstrene våre på plass.
Og hvordan den prosessen ser ut, kan jeg skrive i et annet innlegg, for dette ble jammen meg langt nok.
Tusen takk for at du leste helt hit!
Kjenner du noen som vil finne dette anlegget interessant? Jeg blir glad om du deler. Du finner delingsknapper øverst i innlegget.