For en tid tilbake hadde jeg en rekke samtaler med en dame som er i ferd med å forvandle seg selv til å bli en forhenværende ”flink pike”.
Hun hadde vært så imponerende flink i så mange år. Hun var kjempeflink til å få ting gjort, til å organisere, sjonglere mange baller i luften, følge opp unger og ansatte, hjelpe til her og der, finne gode løsninger for seg selv og andre.
Og hun var imponerende flink til å snu tankegangen om mindre lystbetonte oppgaver, slik at de likevel virket spennende. Hun var en mester i å finne motivasjon og drivkraft, og en kløpper innen fagfeltet sitt.
Alt hun holdt på med, var nyttig på en eller annen måte. En real flinkis. Et rivjern.
Men så hadde det sagt stopp. Veldig bråstopp. Og hun var nå i prosess med å bygge seg selv opp på nytt.
I ett av våre møter forklarte hun meg noe jeg synes var så presist og snedig observert. Hun hadde skjønt noe viktig, og hadde snudd om på prioriteringer og valg.
”Jeg har begynt med mitt eget lystprosjekt jeg nå!” proklamerte hun glad og fornøyd.
Jeg trakk pusten og tenkte ”Okey, here we go……” og trodde et øyeblikk jeg måtte omstille meg raskt, slik at vi nå skulle snakke om sex og det ta ansvar for egen nytelse og slikt.
”Et lystprosjekt?” spurte jeg.
”Ja. For vet du hva? Jeg har egentlig aldri gjort noe bare fordi jeg har lyst til det før jeg. Altså, jeg har jo hatt lyst til å gjøre masse av de tingene jeg har gjort. Men ikke uten at de også har vært nyttige eller hatt en eller annen form for verdi. Det har alltid vært formålstjenlig, på en eller annen måte.
Jeg har liksom ikke kunnet gjøre ting jeg bare har lyst til, som egentlig ikke er nyttig for noe eller noen.”
”Jøss, så spennende! Kult at du fant ut av det. Fortell mer! Hva går lystprosjektet ditt ut på?”
”Jo, vet du hva jeg har gjort? Jeg har alltid egentlig hatt lyst til å lære meg X.” (en eller annen håndarbeidsteknikk som jeg, Marga, dessverre ikke fikk med meg hva var. Ikke min sterkeste side.)
”Så nå har jeg sittet på YouTube og lært meg hvordan jeg skal gjøre det! Og nå sitter jeg bare og koser meg og slapper av. Jeg hygger meg sånn med det! Det er så deilig. Og ikke er det spesielt nyttig. Bare utrolig moro!”
Entusiasmen, stoltheten og gleden hennes var til å ta og føle på. Wow. For en snedig oppdagelse hun hadde gjort om seg selv, og så kult at hun hadde tatt affære og snudd på det.
Etterpå ble jeg sittende og tenke på om det kanskje er flere flinkiser som kan kjenne seg igjen i dette.
Har vi tillatelse til å gjøre ting bare fordi vi har lyst til det, uten at det tilfører noe verdi, er nyttig eller på en eller annen måte er formålstjenlig?
Hmmmmm………
Hva med deg? Kunne du ha glede av å sette i gang med ditt eget lystprosjekt? Bare for din egen del? Noe du bare har lyst til, og som du kan kose deg med?
Eller gjør du slike ting allerede?
{ 2 comments… read them below or add one }
Jag gör faktiskt väldigt lite som jag inte har lust med. Jag gör väldigt lite överhuvudtaget ibland…..och det känns okej. När jag märker att livet kan fungera bra ändå, så vill jag inte gå tillbaka till det gamla sättet att leva. Jag bryr mig inte så mycket om vad andra tycker längre. Det är en befrielse.
Hei Emelie. Ja, det er godt å komme til det punktet hvor man kan slippe å tenke at man alltid burde/skulle ha gjort mer. Det høres ut som du har gjort noen endringer, som fungerer godt for deg.
Det er en fin ting å ikke bry seg så mye om hva andre tenker om en. For hvordan kan vi egentlig vite hva andre tenker i utgangspunktet? Vi vet jo sjelden. Vi bare gjetter på et eller annet som ikke er i vår favør. Dessuten, Gud vet hva de som synes ditt eller datt sliter med i sine liv. Ikke sikkert det andre måtte mene skal veie så særlig tungt, tenker jeg.
Kunsten er å vite hvem man skal låne øret sitt til, og ikke